Fra idé til forestilling

Tekst: Anne Bryhn – Oppdatert av Ingrid Almås

Foto: Peter D. Hypher

Her får du metoden for å komme til metoden «idé til forestilling».

I en forestilling er det viktig å få alle involverte til å føle eierskap til forestillingen. En metode en kan bruke for å få til dette er metoden «idé til forestilling». Hvor man involverer alle til å være med å lete fram idéen før forestillingen bygges. Vi starter altså «før» idéen.

Alle involverte settes sammen i større og mindre grupper for å idémyldre fritt på temaer, ikke tittel, til forestillingen. Den som leder idémyldringen, sørger for at idémyldringen handler om å kaste ut idéer på temaer og ikke diskutere eller kritisere de forskjellige forslagene som kommer opp i de forskjellige gruppene. Diskusjon og kritikk så tidlig i prosessen vil stoppe kreativiteten mer enn den åpner opp for alle idéer som foreslås. Alle idéer på dette tidspunkt i prosessen er likeverdige, gode idéer, og de skal alle ivaretas. Det må opparbeides en trygghet i rommet for å tørre slippe kreativiteten sin løs.

Diskusjonen i gruppa skal få slippe til når alle idéer om temaer er nedskrevet. Gruppa skal sammen diskutere seg fram til valg av tema, ut fra det dere har skrevet ned. Dere vil se at mange av temaene dere har foreslått har noe med hverandre å gjøre. Marker ut de temaene dere på gruppa mener inkluderer noe mer enn de andre temaene dere har skrevet ned. I felleskap skal dere diskutere dere fram til et tema som dere vil bygge forestillingen deres på. Hvis det er flere grupper hvor alle har kommet fram til et tema hver, kan man ta en ny felles diskusjon i plenum for å komme fram til et felles tema. Eller dere kan se om flere av temaene gruppene har kommet fram til allerede har noe med hverandre å gjøre. Kan disse temaene igjen ende samla opp i et nytt felles tema? For at den kreative prosessen ikke skal stoppe opp må alle involverte ha en lydhørhet for hverandres forslag og vise hverandre velvilje og positivitet.

Nå er temaet eller temaene valgt av alle involverte selv. Og det er nå metoden «idé til forestilling» starter. Å involvere alle lærere og eventuelt alle elever i idémyldringen fram til et tema gjør at alle får et eierskap til forestillingen tidlig i prosessen.

Nå starter en ny idémyldring i gruppa, men nå skal idémyldringen dreie seg rundt det (eller de) valgte temaet (-ene). Dere kan enten sitte i de samme gruppene eller lage nye gruppesammensetninger. Som tidligere nevnt er det også viktig her å være åpen for alle assosiasjoner som kommer. Alle forslag er likeverdige, og alle blir nedskrevet.

Hittil i prosessen kan man gjerne ta med elevene på idémyldringene så de også kan være med på å bestemme retningen på forestillingen de selv skal være med på. Dette gjør at også de vil føle eierskap til forestillingen på et tidlig tidspunkt.

Forestillingens innhold

Alle involverte lærere til forestillingen bruker de nedskrevne idéene på temaet, -ene som har kommet opp for å la seg inspirere til hva slags innslag den enkelte lærer vil lage/fremføre med sine elever. For hvert innslag læreren skal lage med sine elever, nedskrives det en kort beskrivelse på hva innslaget er, cirka hvor lang tid innslaget vil ta, cirka hvor mange involverte elever det er med i innslaget, alder på elevene og hvilke nivå de er på. Alle lærere må også være innforstått med at prosessen videre med forestillingen fra her, trenger en eller to kunstneriske ledere/regissører som har det overordna ansvaret for det kunstneriske på den helhetlige forestillingen. De samler inn alle innslagene fra de forskjellige lærerne.

Dramaturgien - fra flat struktur til hierariki

Hittil har prosessen hatt en flat struktur. Men når alle involverte lærere leverer inn sine forslag på innslag trengs en eller to kunstneriske ledere/regissører som har ansvaret for å sette innslagene i rekkefølge og ha det overordna «blikket» på den helhetlige forestillingen. Dette må alle involverte lærere være klar over.

Når rekkefølgen skal settes må de tenke dynamikk i forestillingen så den ikke blir forutsigbar. Bevissthet rundt det å bryte den naturlige rekkefølgen på tid, antall, alder og nivå på elevene er med på å skape en større dynamikk i forestillingen. Det gjelder også i forhold til innholdet på de forskjellige innslagene og hvilken scenekunstart elevene gjør på hvert innslag. Tenk kontraster; dette skaper overraskelser for publikum, slik at forestillingen ikke blir forutsigbar.

Må publikum snakke mellom hvert nummer?

For å skape en helhetlig forestilling med et felles tema hvor de forskjellige scenekunstartene ved kulturskolen er representert, skal man ikke bare arbeide med kvalitet på de enkelte innslagene, men også arbeide med kvalitet på overgangene mellom de forskjellige innslagene. Dette er med på å skape en større dynamikk i forestillingen og vil gi en mer helhetlig opplevelse for publikum. Tenk estetikk også på overgangene og at de også skal ha en kvalitet over seg.

Hvordan få flyten fra et innslag til et annet så forestillingen ikke stopper opp

Hvordan gjør vi overganger hvor vi skal få en gruppe elever av scenen mens en annen gruppe elever kommer på? Kan de komme inn i hverandres innslag? Alle overganger kan heller ikke ha tilsvarende «flyt». Da blir også forestillingen forutsigbar. Bruk for eksempel rommet på ulike måter: inngang, utgang og plassering av elevgruppene i rommet på forskjellige måter er med på å skape større dynamikk. Man kan ta hele rommet i bruk og ikke bare scenerommet. Et gjennomgangstema og/eller en gjennomgangsfigur som kommer igjen i noen av overgangene og som er med på å skape flyten fra et innslag til et annet er med på å ivareta helheten på forestillingen.

Ansvaret til alle disse overgangene ligger på den ene eller de to kunstneriske lederne/regissørene som hele tiden skal ha oversikten på den kunstneriske helheten ved forestillingen. Det må også settes av tid til å øve overgangene for å få kvalitet på disse. Det handler om å ta sitt publikum på alvor og gi dem en helhetlig opplevelse av forestillingen. Bruk fantasien og tenk kontraster. Denne helheten gjør at den enkelte elev får en forståelse av å være med på noe større enn bare det å prestere selv.

Sjarmoffensiv

Når en skal lage en forestilling med alle elever ved kulturskolen er det alltid sjarmerende og se alle elever på scenen samtidig. Å lage et kort innslag med alle elever på starten eller på slutten av forestillingen er med på å spisse forestillingen og overveldende for publikum å oppleve.