Hvordan styrke en personlig fremføring

Hvordan arbeide med nervøsitet

Oppgaver for å styrke den personlig fremføring

Hvordan styrke en personlig fremføring

Tekst: Anne Gabrielle Sørensen

En fremføring skal være teknisk godt gjennomført og fremført, men det personlige og unike er minst like viktig.

Arbeid spesifikt og konkret med tolkningen/underteksten til hver enkelt. Det personlige, unike, styrkes også ved å bevisstgjøre, fremheve og ofte forstørre det du ser eleven gjør.

Utvikling skjer i dynamikken mellom utfordring og trygghet. Hva og hvor mye hver enkelt elev tåler av utfordring og hvor mye hver enkelt må trygges, er svært individuelt. Du kan ikke utvikle noe du ikke ser hos eleven. Det kan være lite i uttrykk, men det må være der.

Fokuser det spesielle ved eleven, at «ingen kan gjøre akkurat det du gjør på den måten». Dette hemmer konkurranse elevene imellom, og styrker selvfølelse og individualitet. Dette og mye annet arbeid, kan gjøres sammen med eleven, for styrke og øve opp evnen til tilstedeværelse.

Å være her og nå i det du gjør, fra øyeblikk til øyeblikk, er en forutsetning for innlevelse, tilstedeværelse og relasjon til publikum under en fremføring.

Hvordan håndtere nervøsitet

Å være litt nervøs er bra, da mobiliseres det energi og konsentrasjonen skjerpes. Det trenger aktøren i fremføringsøyeblikket. Nervøsitet er individuelt, men kan også være knyttet til alder. Det er når nervøsitet blokkerer og hemmer fremføringen, at vi må jobbe med nervøsitet som et fenomen.

Mer om å håndtere nervøsitet i egen artikkel lengre nede på denne siden.

Hvordan arbeide med nervøsitet

Tekst: Anne Gabrielle Sørensen

• Eleven skal øve på alt hen skal gjøre – mange ganger. Det gir trygghet, mestringsfølelse, og gir større mulighet for innlevelse og tilstedeværelse av den personlige tolkningen.
• Gi positiv feedback så ofte som mulig.
• Hvis du ønsker at eleven skal gjøre mer, gi positiv feedback først på det du ser, og så spør om det er mulig å gjøre det mer eller større.
• Snakk med eleven om hva han/hun er nervøs for. Å dele det som er vanskelig kan i seg selv minske graden av nervøsitet.
• Det skjer ofte at eleven er redd for at publikum synes et eller annet negativt om hen. Det er som oftest en projeksjon. Eleven liker ikke dette ved seg selv og flytter sin egen kritikk over til å bli publikums kritikk. Vi vet ikke hva publikum tenker, og alle mennesker tenker ulikt ut fra sin bakgrunn. Snakk om dette. Da kan en oppnå at publikum ikke oppfattes som en enhet, men som enkelindivid med ulik oppfatning.
• Det tekniske skal være på plass, men er ikke det viktigste! Ofte er elevene redd for å gjøre tekniske feil og fikserer tankene sine på: «Jeg Må ikke feile». Flytt fokus til den indre opplevelsen, tolkningen og vekk fra det tekniske. Fokus på innlevelse i tolkningen, kan gjøre at eleven ikke blir så redd for å gjøre tekniske feil. Det går ikke an å ha en «feil» innlevelse, tolkning. Den er personlig, elevens egen og unik.
• Alle gjør feil, det er lov å feile. Det er faktisk menneskelig. Det går til og med an å øve på å feile. Øve på hvordan du skal komme deg inn på «sporet igjen» hvis det du gjør stopper opp. Å feile mange ganger, slik at dette blir en egen øvelse, gjør at eleven kan akseptere at å feile skjer alle, når man fremfører noe direkte. Slik avdramatiserer du det å feile. Gjør det synlig. Akseptabelt. Allment.
• Når en har øvd ,sitter det i kroppen, ikke bare i hodet. Kroppen har sin egen hukommelse. Stol på det. Tenk bare på det første du skal gjøre, resten kommer fordi du har øvd. Dette er en teknikk for å fremme tilstedeværelse, å være her og nå i det du gjør, fra øyeblikk til øyeblikk. Det er en forutsetning for innlevelse, formidling og relasjon til publikum.
• Øv på å være i relasjon med et publikum og styre et publikum.

Oppgaver for å styrke den personlige fremføringen

Tekst: Anne Gabrielle Sørensen

1) Tolkning/ undertekst: Dette er det viktigste arbeidet. Vær så konkret og detaljert som mulig. Se om du kan bruke andre kunstformer for å «fete opp» og konkretisere den følelsesmessige plattformen for elevens tolkning. (Tegning, bilder, dans, bevegelse, følelser og en egen historie).

Dette øver også tilstedeværelse, evnen til å være her og nå. Det er umulig å være i en skapende prosess uten å være til stede, fra øyeblikk til øyeblikk.

2) GI karakteren en karakter: I teatret lager en ofte en kort bakgrunn til karakteren man skal spille. Lag en situasjon/relasjon Lag en hemmelighet som karakteren ikke vil si. Hemmelighetene skal ha kryssende ønsker. Improviser.

3) Gi og ta fokus: Undersøk først hvordan eleven gjør dette privat. Hvordan eleven gjør dette har som oftest med oppvekst og rolle i familien å gjøre.

Oppgave: Gå opp på scenen. Introduser hverandre. Si tre pene ting om den andre. Ta applaus. Gå ned.

Spør aktørene først hvordan det var. Tok den første fokus? Hva gjorde den andre? Tok den andre fokus eller ventet han til han fikk det?

Hvordan tok de imot det som ble sagt? Hvordan var det å bli snakket pent om? Hvordan relaterte de til publikum?

Du kan også spørre publikum hva de så, men husk at det kan være farget av deres egen tolkning og at de som står på scenen kan oppleve det som kritikk.

4) Å ha oppmerksomhet: Her kan du bruke samme øvelse. Spør eleven hvordan det var å ha oppmerksomhet.

5) Å feile: Hvis du jobber i grupper kan det være lurt å inngå en muntlig avtale om taushetsplikt. Ingenting av det som skjer i rommet skal snakkes om til noen andre utenfor. Det gir større trygghet.

La eleven fremføre, foran et «prøvepublikum», noe han ikke kan så godt teknisk, men hvor den personlige tolkningen er jobbet godt med.

Be eleven holde fast i tolkningen. Gjør det tydelig for eleven at i denne øvelsen skal han gjøre tekniske feil.

La eleven ta seg inn igjen selv, hvis det stopper opp, eller la han begynne på nytt. Hvis han ønsker å si noe om at dette ikke gikk til publikum, men vil begynne på nytt, gi positiv feedback på at han gjør det.

6) Stemmebruk og intensitet fra scenen: La eleven stå på scenen. La han fortelle deg noe for eksempel hva han gjorde i går. Beveg deg rundt i salen. Si ifra når du hører ham godt eller ikke. Slik vil han kjenne hvor mye stemme som kreves i rommet dere er i og litt om mengden av energi han må bruke.

7) Relasjon til publikum: Det beste er å ha et prøvepublikum.

La eleven fortelle noe fra scenen. Ha publikum i hele rommet. La eleven prøve å inkludere alle med blikket. Spør publikum om de opplevde å «bli sett» av ham på scenen.

Lag øvelser som gjør at eleven kan prøve å «styre» kommunikasjonen med publikum. Lag rollespill om å ha et rolig publikum som man ønsker mer liv fra og omvendt.

8) Overganger: Undersøk når og hvordan det er hensiktsmessig for aktørene å gå inn på scenen for å bevare energien. Skal personene krysse hverandre? Skal den som har fremført bli på scenen? Trengs det variasjon for publikum eller ikke?

La eleven selv prøve mange ganger om han kjenner når det er best å gå ut og inn av scenen i kroppen, for å beholde energien. Dette er øvelse i det som er kalt «timing».

Tips: Vær gjerne kreativ og lag egne øvelser.