i samarbeid med

Nordeas innovasjonsstipend: – Start med å se på hva det vil være spennende å få til

2020 Stipend Romsaas 11.6.png
10.06.2020 Egil Hofsli (tekst) Riccardo Annandale/Unsplash (illustrasjonsfoto)

OSLO: Gode innovasjonsprosesser startes ikke med å se på hva som er galt, eller ikke fungerer. Det utløser ikke kreativitet. Start med å se på hva som hadde vært spennende å få til, lag et drømmescenario av en perfekt dag på kulturskolen. Sånn setter en i gang kreativiteten og skapertrangen.

Det sier Anne Romsaas (bildet), seniorrådgiver innen innovasjon i KS og jurymedlem for Nordeas innovasjonsstipend 2020. Stipendet, som er pålydende 100 000 kroner, skal deles ut for første gang i år, til den kulturskolen som imponerer stipendjuryen mest med et innovativt prosjekt.

Søknadsportalen finner du her   Søknadsfrist: 3. september 2020.

Mer informasjon om Nordea innovasjonsstipend på stipendets egen side

Nordeas innovasjonsstipend inngår i Nordea-prosjektet KUL-TUR som Nordea og Norsk kulturskoleråd samarbeider om. Nordea ønsker at stipendet skal bidra til utvikling i kulturskolen, i form av fornyelse og nyskaping.

Skape nye løsninger som gir bedre resultater

Anne Romsaas mener innovasjon er forandring som fører til at oppgaver blir løst på nye og mer hensiktsmessige måter – nytt, nyttig og nyttiggjort.

– Det betyr ikke at måten man gjør ting på i dag ikke er bra eller fungerer godt, men at det er et potensial for å gjøre ting enda bedre, få til enda bedre samarbeid eller tjenester som gjør at de som bruker dem blir enda mer fornøyd. Kulturfeltet er et område som har vært flinke til å tenke nytt, det ligger på en måte i kulturfeltets natur at det er mye kreativitet og oppfinnsomhet. Men dette betyr ikke nødvendigvis at man har vært flinke nok til å stille spørsmål ved om man kan gjøre ting på en annen måte, sier Romsaas. – Innovasjon handler om å tørre å stille det spørsmålet – kan vi gjøre dette på en annen måte?

For Romsaas handler innovasjon om å skape nye løsninger som gir bedre resultater.

– I KS vet vi at kommunesektoren stadig leter etter nye måter å gjøre dette på. Vi har hentet inn data fra hele kommunesektoren og resultatene er tydelige: Kommunesektoren er innovativ! Resultatene fra Innovasjonsbarometeret 2020 viser at nær tre av fire arbeidsplasser i kommunesektoren har innført minst én innovasjon i løpet av de siste to årene. Nesten 70 prosent av disse oppgir at det har økt kvaliteten på tjenestene og 35 prosent svarer at det har gitt innbyggerne større innflytelse.

– Innflytelse og medvirkning er viktig

KS-seniorrådgiveren er klar på at innflytelse og medvirkning er helt sentral for å lykkes med innovasjon. – Å utvikle løsningene sammen med de som skal bruke dem høres jo innlysende ut, men vi er faktisk ikke flinke nok til å bruke de ressursene og den kompetansen som brukerne besitter. Samskaping handler om å jobbe sammen for å løse problemer, å snu tankegangen i offentlig sektor fra å løse problemer for innbyggerne til å skape de beste løsningene sammen med dem. For å få til samskaping må kommunene i større grad kunne kommunisere lokale behov og skape dialog rundt hva som kan være løsningen. Det krever åpenhet og ganske mye mot. Barn og unge er eksperter på sine egne liv, og vil ofte bidra med kreativitet og egenart som kan tilføre kommunesektoren noe helt unikt som de ikke ville funnet på egenhånd. Så for å virkelig lykkes med innovasjon, er det lurt å tørre å slippe barn og unge inn i innovasjonsprosessen. Det kan bli gull av slikt, sier Anne Romsaas.

I hennes øyne har de kommunale kulturskolene et helt unikt potensial som del av lokal samfunnsutvikling, med viktige oppgaver knyttet til mangfold og inkludering. – Effektene av gode tilbud her kan vise seg svært samfunnsøkonomisk lønnsomme, og har betydning for kommunen som helhet. Ikke minst har det stor betydning for enkeltmennesket. Å bli sett, anerkjent og få en arena for mestring. Kultur er grunnstenen i samfunnet vårt, sier Anne Romsaas, og legger umiddelbart til:

– Vi vet jo at kulturskolene er innovative! Kort tid etter at kulturskolene ble koronastengte, var veldig mange i full gang med digital fjernundervisning. KS har uttalt at vi er imponert over hvor mange gode og nyskapende løsninger som ble tatt i bruk for å opprettholde tjenesten til lokalsamfunnet. I tiden fremover vil vi trenge mer av slike kulturskoler som snur seg rundt og finner nye løsninger.

– Hva tror du Nordeas innovasjonsstipend kan medføre av utvikling i kulturskolene?

– Jeg håper vi ser mye kreativitet og modige løsninger. Det trenger Norge! Og vi trenger noen som går foran, som tester ut og deler erfaringene. For er det én ting vi er svært gode på i norsk kommunesektor, så er det å dele! Det er mange spredningsagenter i kommunal sektor, og mange bruker mye ressurser på å dele sin kunnskap med andre. Kommunesektoren har alltid hatt tradisjon og kultur for å dele kunnskap, erfaringer og resultater regionalt og nasjonalt. Viljen til å inspirere, dele og spre er et av de elementene som skiller innovasjon i kommunesektoren fra privat sektor. Ved å dele, spre og samarbeide på tvers av kommuner og fylkeskommuner, kan de gode løsningene tas i bruk og skape verdi flere steder. Det skaper verdier i hele Norge. Jeg håper derfor at dette innovasjonsstipendet kan stimulere til spennende nye løsninger, som kan deles med hele landet.

Viktig å starte prosessen med "rett vinkling"

– Har du noen råd å gi om hvordan en kommer i gang med innovasjonsarbeid i en kulturskole, om dette aldri har hatt fokus hos kulturskoleledelsen tidligere?

– Både ledere og medarbeidere har en viktig rolle i fornyelsen av kommunal sektor. De er sentrale for at nye løsninger innføres og skaper verdi. Tjenestekvalitet og medarbeidertilfredshet øker når det legges til rette for fornyelse og innovasjon. Resultater fra Innovasjonsbarometeret 2020 viser at det er lederne som er de viktigste igangsetterne av innovasjoner, mens medarbeiderne har hatt en nøkkelrolle i 86 prosent av de innførte innovasjonene. Det betyr at kommuner har de ressursene som trengs for å fornye og utvikle sektoren fremover. Innovasjon i kommunal sektor er ikke avhengig av eksperter eller ildsjeler alene. Samtidig må lederne fortsette å gi muligheter for å tenke nytt, og stadig etterspørre nye løsninger fra medarbeiderne. Det må gis rom for å prøve og feile, og bygges organisasjonskulturer der nye løsninger er etterspurt og ønsket. Resultatene i Innovasjonsbarometeret 2020 viser at virksomheter som lar medarbeidere jobbe innovativt oppnår større medarbeidertilfredshet, og høyere kvalitet og effektivitet i tjenesteytingen.

Så mitt råd vil være å få i gang diskusjonen i egen kulturskole. Ikke om hva som er galt, eller ikke fungerer. Det utløser ikke kreativitet. Men om hva som hadde vært spennende å få til, et slags drømmescenario av en perfekt dag på kulturskolen. Å stille slike spørsmål setter i gang kreativiteten og skapertrangen. Når man har klart å lage en slags skisse kan man stille seg spørsmålet – Hva skal til for at vi får til dette? Hva er egentlig behovet? Få med deg andre på laget, inviter brukerne med i samskaping og sørg for at lederne gir dere handlingsrom og støtte.

Stipendet skal utdeles årlig, og stipendbeløpet på 100 000 kroner går til én kommunal kulturskole som velges ut av en jury etter en søknadsrunde. Fristen for å søke er 3. september 2020. Offentliggjøring av stipendmottaker samt stipendutdeling finner sted på Norsk kulturskoleråds landsting i Stjørdal 22. oktober 2020.

Dette er jurylaget

Juryen som skal vurdere søknadene på Nordeas innovasjonsstipend, ledes altså av Anita Krohn Traaseth. I juryen har Krohn Traaseth med seg Håvard Lindtvedt, sjef for Startup & Growth-avdelingen i Nordea, Anne Romsaas, seniorrådgiver innen innovasjon i KS, og Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd.

Les også: Skal stimulere til fornyelse i kulturskolen (fyldig nyhetsak om stipendnyheten)

Les også: Dette er Nordeas innovasjonsstipend (stipendets egen side på kulturskolebanken.no)

Norsk kulturskoleråd

Egil Hofsli

Redaktør for nettstedet kulturskolebanken.no.