Norsk kulturskoleråd Nordea

Kulturskolebanken

En verktøykasse for kulturproduksjoner

Entreprenørskap

Av Lisbeth Wathne Svinø

Entreprenørskap er et begrep som brukes ofte for tiden. Ordet forbinder vel de fleste kanskje med bygningsentreprenører og gründere. I denne sammenheng snakker vi om kulturelt entreprenørskap.

Den aller enkleste definisjonen av entreprenørskap er å gjøre en idé til virkelighet.

Regjeringen kom for noen år siden med handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014. Her er det elementer også kulturskoleverden kan ta med seg. Det står blant annet å lese at entreprenørskap i utdanningen kan bidra til

  • utvikling av kreativitet, skaperglede og tro på seg selv
  • få kunnskap og ferdigheter om forretningsutvikling og nyskapingsprosesser
  • styrke og utvikle personlige egenskaper og holdninger hos den enkelte som gjør dem bedre rustet til å bedrive samarbeid, nytenkning, tåle motgang, være kreative og til å stole på egne valg.

Vi kan bidra til at elevene evner å identifisere muligheter og skape ressurser for å utnytte disse mulighetene.

Kulturskolelæreren kan bidra til å finne potensial hos elevene, eller bidra til at de selv utvikler sitt potensial og finner ut hva de selv vil. Dette kommer selvfølgelig an på hvordan vi arbeider med elevene. Mesterlæring er jo et kjent begrep, og mange legger i det at «mesteren» (læreren) har alle de riktige svarene. Entreprenørskap blir en arbeidsmåte som er «motsatt», nemlig at læreren holder seg mer tilbake, og heller er et verktøy for å bidra til at eleven selv finner svarene.

Her er det ikke om å gjøre å velge den ene eller andre metoden å arbeide på med elever, men å ha en verktøykasse der du finner ulike verktøy til ulikt bruk.

Det er i hovedsak to måter kulturskolen kan bruke entreprenørskap på:

  • Inn mot egne prosjekter
    Som arbeidsverktøy kan vi bruke entreprenørskap inn mot prosjekter vi selv arbeider med; bruke elementer fra forretningsplanarbeid og forretningsmodeller, slik at prosjektene/produksjonene profesjonaliseres og struktureres.
  • Som arbeidsmåte mot elevene, slik at de oppnår det som står omskrevet i handlingsplanen
    Da må vi ha strukturen fra punktet ovenfor i bunnen, men spørsmålet er hvordan vi oppnår dette: Forteller vi elevene hva de skal gjøre, eller bidrar vi ved en entreprenøriell arbeidsmåte, at de selv finner det ut? For å få til entreprenørskap inn mot elevene, må vi reflektere over hvordan vi kommuniserer slik at elevene får eierskap til prosjektet det arbeides med. Vi må kanskje justere litt på vår måte å undervise på, ved å i større grad holde oss tilbake og være bevisst på bruken av åpne spørsmål. Se mer om dette i kapitlet om kommunikasjon og coaching.

 

Innovasjon og kreativitet er også viktige elementer i temaet entreprenørskap. Kulturlivet er kanskje ikke alltid så kreativt og innovativt som vi tror? Dette temaet tar vi ikke opp her.

Les mer om prosjekter innenfor entreprenørskap.